Tekst og bilder: Tore E.

Bygging av flightsimulatorer er den siste “high tech” hobbyen etter mitt skjønn. Grunnen til det er at Microsofts flysimulator har blitt meget sofistikert og gjør at mannen i gata kan faktisk bygge seg en avansert flysimulator for hjemmebruk. Krever allsidige kunnskaper selvfølgelig. Noen bygger en skrivebords simulator med stor skjerm, joke og pedaler, mens andre igjen rett og slett bygger en full skala flycockpit. De mest avanserte er de som får det hele til å bevege seg i forhold til hvordan flyet ligger i lufta. Det siste er komplisert og har til nå vært nesten umulig å få til. På verdensbasis er det få som virkelig har greid dette til noenlunde akseptable kostnader. Problemet er de digitale signalene som skal gjøres om til riktige bevegelser i takt med bevegelsen av stikka pluss kostnadene med hydraulikken.

En av disse få som har klart det er fra Norge ! Rune Karlsen fra Hadeland har greid dette og ikke nok med det.. Det fungerer aldeles utmerket. Han satser også kommersiellt på dette og har et variert tilbud angående simulator timer og hobby tilbud av varierende art.

Undertegnede og sønn har også lekt med tanken på å bygge opp en simulator for hjemmebruk. Med en fortid som privatflyger i tillegg, var dette mer enn gode nok grunner til å avlegge Karlsen et besøk for å ta en tur i hans avanserte F14 simulator. For de som ikke vet det er F14 et råskinn av et jagerfly med to jet motorer og sammenleggbare vinger for høye hastigheter. Ikke de enkleste å fly selvfølgelig, men går man i bakken med et simulator fly spiller jo ikke det noen rolle!

Simulatordrift blir kontaktet og time blir avtalt over telefonen, men som du sikkert vet er det ikke mulig å hoppe rett inn i et fly uten “utsjekk” først. En F14 blir funnet på nettet og lastet inn i vår versjon av Flight Simulator 2004. Jeg finner fort ut at dette lønte seg. Flyet er en gammel konstruksjon og er av de som ble laget for å fly rett frem og fortere enn fienden kjennes det ut som. Maks vekten er 32 tonn !..og det føles slik også. Svingradiusen er ikke akkurat noe å skryte av og under 200 kts føles det både vinglete og tungt som bly hvilket stemmer meget bra med virkeligheten. Prøver å sette ut speedbrakes, men da detter flyet som en murstein. Nei, her må man gå varsomt frem og planlegge i god tid. Etter noen turer får jeg bedre tak på det hele ,og landingene går greit hvis jeg bruker en lang innflyging. Sier i fra til sønnen at flyet står klart på Gardermoen, men han mener at dette skal gå greit uten juksing på forhånd…he…he..

Vel fremme hos Karlsen blir sønnen ( Tor Idar 26 ) den første til å prøve seg. Han har god greie på fly og flyging fra simulator og som passasjer i Cherokee og Cessna. Karlsen har plassert jagerflyet på Hamar flyplass. Den er jo temmelig kort, men dette er jo et hangarskipsbasert fly og burde kunne komme i lufta selv fra denne flyplassen.

Vel plassert i cockpit, foran et arsenal av brytere og knapper, er det en stor fordel at Tor Idar blir fortalt hvilke det må trykkes på for å få fyr på kjerra! Utrolig godt laget og meget realistisk. Motorene starter etter diverse prosedyrer her og der. ( fuel trykk etc etc.)

Taksingen, som går til take off på bane 33, er ikke helt enkelt å få til og Tor Idar sliter litt med dette. Etter litt tung bruk av kontrollene står flyet klart for take off. “Full power” sier Karlsen og begge gasshåndtakene blir skjøvet forover. Begge etterbrennerne skal nå være aktivisert og Tor Idar holder fin retning på banen mens flyet skyter fart. Når det bærer til værs, ser man tydelig at hele sulamitten løfter seg i forhold til flyets stilling. Det hele går jo ut på på å “lure hjernen” og Tor Idar forteller etterpå at det føltes virkelig som om han fløy. Undertegnede kan også skrive under på det samme. Nå blir det lav-flyging og “krappe svinger” over Mjøsa. Etter en tid vil han prøve seg på en landing på Hamar, men det går ikke så bra selv om han starter med planleggingen over Brummundal. Farten blir alt for stor og Hamar flyplass passeres før han får sukk for seg.

 Snart er det undertegnedes tur og flyet blir plassert på Kjeller klar til take off. Motorene går og det er derfor bare å gi gass.

Før dette blir gjort, finner jeg fram til de viktigste instrumentene: Kunstig horisont, høydemåler, fartsmåler og GPS. Det siste er helt nødvending for i det hele tatt å skjønne hvor man befinner seg. Full power og flyet drar ut til den ene siden.. Dette går til h….men det går akkurat på håret. Tror dette kommer av at begge gasshåndtakene ikke ble ført helt likt fram til full power. ( Jeg sa jo at Microsoft Flightsimulator er sofistikert og Karlsen har ikke jukset med programmeringen ! ) Begge gasshåndtakene blir nå ført tilbake etter take off og cruise speed etablert på ca 450 kts. Et kjapt blikk på GPSèn og kursen blir satt nordover mot Gardermoen i særdeles lav høyde. Fartsfølelsen er det ingen ting å si på. Farten er jo omtrent 850 km/t, og i denne høyden skal bakken forsvinne i rasende tempo, hvilket den da også gjør. For å få det til trengs det datakraft i rikt monn og Microsoft på sin side har da også fått dette bedre til etter hvert med de forskjellige versjonene av programmet.

Snart dukker Gardermoen opp langt der framme. Skal det lekes så skal det lekes skikkelig og kjerra blir lagt inn mot bane 1 Left i sånn cirka 30 meters høyde i 450 kts ( ca 850 km/t ) Det høye tårnet på Gardermoen forsvinner ut til høyre i rasende fart og jeg har mer enn nok med å holde høyden sånn noenlunde stødig. Drar forsiktig i stikka ved baneenden. Bevegelsen er “riktig” slik jeg oppfatter det. Horisonten er i ferd med å forsvinne, men før det skjer dytter jeg stikka helt over til venstre. I motsetning til en PC joystick er dette en naturtro og lang bevegelse. Flyet roller og jeg gir litt “dykk” ror når jageren befinner seg på ryggen. Vet ikke om det var nødvendig i denne farten, men horisonten dreier jevnt i frontruta. Det høres noen lyder fra sønnen der bak..han tror sikkert at dette går den veien høna sparker, men flyet retter seg fint opp før kursen settes nordover mot Hamar. Flyshow he he..

Det rister og skaker på turen oppover Mjøsa… turbulens er det mye av. Hydraulikken på simulatoren får virkelig kjørt seg og det føles helt riktig alt sammen. Stafsberg på Hamar passeres i den samme høye hastighet og jeg legger inn en 360 graders sving til venstre. Kjenner det trykker i ryggen…g kreftene er simulert så godt det lar seg gjøre. Finner ut at jeg vil lande på Gardermoen og drar av gassen i god tid. “God tid “ vil si over Helgøya og det er ca 6 mil i luftlinje fra Gardermoen. Farten går sakte nedover og jeg fomler og roter etter flapsen. Må spørre etter settingen for landing, stallspeed og fart over terskel til banen. “ to hakk flaps, 180 kts i landingsfart og 160 kts stallspeed “, svarer Karlsen. Sjekker GPS og kursen blir lagt mot bane 19 R..over Mjøsa et sted. Høyden er ca 2500 fot og det skulle passe bra..i hvert fall teoretisk.

Banen dukker opp der framme og jeg må bruke rorene temmelig mye for å holde senter linja. Det slår meg at hangarskipslandinger i dårlig vær og med redusert sikt må være temmelig “scary stuff”. Jeg har mer enn nok med å få ned et simulator fly på en lang bane som Gardermoen ! I denne “lave” farten på 180 kts føles flyet både tungt og særdeles lite manøvrerbart. Stemmer med hva jeg fant ut på forhånd. Det er mulig sim eieren har lagt inn noe vind og slike uhumskheter, men det finner jeg ikke ut i farta. Noen positive kommentarer fra Karlsen der bak gjør at jeg biter tenna sammen og fortsetter å kjempe med dette monsteret av et fly. “ Nå kan du trekke” sier Karlsen og når hjulene når banen, har jeg stikka helt tilbake så langt det går. Det ble visst ganske bra allikevel, men dette går da temmelig fort tenker jeg mens flyet holdes på senterlinja med pedalene og jeg bremser alt jeg kan. “Trykk på den knappen” får jeg beskjed om. Det må være motorreverseringen, men jeg spør ikke om det.. bare trykker den inn. Flyet stopper faktisk ganske langt fra baneenden..det hele var utrolig morsomt og interessant for en gammel flyentusiast.

Vårt eget sim prosjekt kommer vi tilbake til. Det ble besluttet å bygge opp en side by side all round cockpit. Målene til denne ble tatt fra Zodiac , et kjent selvbyggerfly.

Her er link til vårt atskillig rimeligere prosjekt, men mye moro allikevel Webside: HER    

Side hvor programmeringen er listet opp. HER

 

Tore E.