Ford Cortina

cortina klubben

På sekstitallet var engelsk bilindustri veldig oppegående og bilene solgte meget godt i Norge.

Er du i godt voksen alder som det heter, vil du huske disse bilene godt. Særlig Ford Cortina var det mange av. Når de kom på markedet kan det ikke være noen tvil om at de fremstod som meget fine og attraktive biler. Formgivingen var da også meget flott og vellykket.

Vi som var smågutter på den tiden så på dem som særdeles sportslige. Sikkert noe påvirket av Trond Shea og hans trimmede Cortina GT. Han kjørte fra det meste i rallyløypa.

Vi smågutter, som var interessert i biler, sjekket alltid hvor mye en bil var “oppstilt i “ som vi sa. Det vil si hvor mye speedometeret var gradert til. Flesteparten gikk til 160 km/t, men når Cortinaen kom gikk speedometeret til hele 180km/t. Dette så vi på som særdeles eksklusivt. Rene racerbilen i våre øyne. Ford Cortina ble en drømmebil for mange og jeg har en sann historie i den sammenheng.

Cortina GT For en vanlig arbeider var det en nesten uoppnåelig drøm å kjøpe seg bil. For ikke å snakke om en helt ny bil! Vanskelig å forestille seg i dag, men tidene har forandret seg mye på over 40 år.

Den eneste muligheten var å tjene ekstra på et eller annet vis og det mest originale påfunnet stod en nabo for. I lang tid så vi vedkommende rusle etter veien med blikket festet til grøfta. Etter hvert skjønte vi at han samlet tomflasker. Ikke visste vi at hensikten var å spare til ny bil, men stor var oppstandelsen da det plutselig en dag stod en flunkende ny 63 Ford Cortina på gårdsplassen. Vi smågutter var ikke sene om å ta bilen i nærmere øyesyn. De voksne kunne nok også tenkt seg dette, men de hadde jo ledd av tommflaskesankingen i lengre tid. Du snakker om å få seg en på trynet.. den som ler sist ler best! Tror dette er en av grunnene til at jeg husker dette så godt. En helt vanlig arbeider klarte å kjøpe seg en ny bil og ikke nok med det. Den var oppstilt i 180 km/t ! Speedometeret var avlangt på 63 modellen og tallene gikk laaaaangt til høyre.

Utover sekstitallet var Cortina en helt vanlig bil på veiene. Våger påstanden at de faktisk var raskere og hadde bedre kjøreegenskaper enn de fleste andre på denne tiden. GT modellen var det meget få av og den så vi på som en ren racerbil. Etter hvert så vi flere og flere Cortinaer med blanke lister på sidene og GT merke på baksskjermen. Bare noen få av disse var virkelig ekte GT. Selv i dag ser jeg etter disse merkene på sidene og lurer på om det er en ekte GT eller ikke. Cortina Lotus hørte vi om og jeg tror ikke jeg så noen i virkeligheten. I begynnelsen av 70 årene kan jeg huske en som i hvert fall var merket med Lotus og det låt gromt av bilen. Det var nok bare en “fikset” standard bil det også.

Bare tilfeldigheter gjorde at jeg ikke ble Cortina eier i begynnelsen av 70 tallet når jeg fikk sertifikatet. Noe av populariteten hadde da også gått tilbake og det kan jo være årsaken, pluss at en jeg arbeidet sammen med skrøt uhemmet hver dag av sin MK2. Han hadde satt på Koni dempere og det hørtes ut som om bilen var totalt ombygd. Det var liksom ikke grenser for hva han kunne foreta seg med denne bilen.

Flere kamerater hadde Cortinaer fra sekstitallet som ble fikset opp etter alle kunstens regler. Dette var i 71-74. For meg er det fremdeles MK1 som er den “riktige” Cortina.

Rally ble forbudt på syttitallet av arbeiderparti regjeringen, men interessen levde videre i beste velgående. På sene natterstider var det kappkjøring på avsidesliggende grusveier. Rallystuket var å fjerne støtfangeren foran pluss montering av mange ekstralykter. Det viktigste var utseendet og ikke det faktum at veien ble bedre opplyst. Cortinaene synes vi ble skikkelig tøffe av denne “trimmingen”. I dag er det fornøyelig å lese om Stoltenberg og arbeiderpartiets nye interesse for rally og bilsport. Statsministeren skal visst følge rally Norway fra helikopter…

Monte Carlo rallye Bildet til venstre kunne godt være tatt for 35 år siden. Bilen tilhører Lars Lie fra Cortina klubben og her står han klar til start i historisk Monte Carlo rally. Støtfangeren er fjernet og Castrol merkene sitter på sammen med ekstralykter. Det nevnte oljemerket fikk mye gratis reklame før i tiden. Husker jeg var så kry av noen digre jeg fikk tak i "helt fra Oslo".

Interessen for Cortina som veteranbil blir godt tatt vare på i dag. Klubben har 250 medlemmer som restaurerer og tar vare på disse “racerbilene” fra engelsk bilindustris storhetstid. Hvordan var det egentlig med toppfarten som vi trodde var 180 km/t ? Svaret kom fra Cortinaklubben etter litt email kontakt.

"Cortina "oppstillt" i 180, -ja det stemmer det. Vi var mange som lot oss imponere over det, men det var vel litt optimistisk. Husker vår '66 1500 Super vippet mot 140 på en motorvei i Danmark på 70-tallet og da var det vel på tide å prøve bremsene...
Men, fort gikk det og bråkte gjorde det! Både bil og mannskap kom hele hjem og bilen har jeg fortsatt. Den er under restaurering og venter på å bli klar "

mk1 veteranbil

Erik Berntzen, som restaurerer familieklenodiet i dag, forteller videre:

"Bildet er tatt ca. 1968 og det er undertegnede som passerer fars dengang ca. 2 år gamle bil! Barnesetet mitt henger i baksetet. Far hadde laget ratt og blinklys på det, men det var vel ikke festet på noen annen måte enn at det hang over seteryggen. Sikkert en trafikksikker løsning... Det er merker etter dette barnesetet i seteryggen fremdeles, men det er jo en del av historien"