|
Tekst og bilder. Tore
E.
Karosseriet ankommer fra USA
Nå var turen kommet til det vesentligste på en bil nemlig
karosseriet. Lurte nok på hvordan karene i USA hadde tenkt å sende
over resten. Som kjent er ikke et karosseri det enkleste å
håndtere og særlig ikke et mykt cab karosseri. Egentlig hadde de
ikke noe valg. Bilen måtte trilles om bord i kontaineren. Dermed
måtte ramma sitte på. Problemet som da oppstår er at det da ikke
er et karosseri lenger, men en bil uten front og motor.
Langt om lenge kom bilen til Gøteborg. Etter mye styr med leie av
lastebil og slike ting ankom en stykk Chevrolet Impala Convertible
til Norge. Når jeg tenker etter, var dette første gangen jeg så en
i virkeligheten! Det gikk som det måtte gå ved fortollingen. Det
hjalp ikke at jeg tilbød meg å skjære av ramma der og da.
Tollbetjenten skulle ha ca 50.000 kr i toll samme hva jeg sa. Kom
til en slags enighet etter en stund om at jeg fikk kjøre bilen
tilbake til Sverige og til frihamnen i Gøteborg. Vet ikke om det
var lov heller, men jeg hadde ikke noe valg. Imidlertid så har
broderfolket i øst hjulpet en villfaren nordmann før. Lykkeligvis
kjente jeg en svenske som drev et lite firma ikke så langt fra
grensen. Han tilbød seg å “kjøpe” bilen fra frihavna.
Svenskene er gode å ha.
I Sverige kan bilen tolles inn som delebil hvis motoren er
fjernet! Snakk som “ det forgjettede land”. Det bærer så avsted
til Sverige enda en gang. Fortollingen inn til Sverige går
forbausende lett. Tolleren bryr seg ikke stort. Nå blir bilen
demontert oppe på lasteplanet ved hjelp av lecablokker og
lignende. Mye deler må ligge igjen når jeg “kjøper” bilen tilbake
av svensken. Prisen nå var meget gunstig skal du vite. Litt avtalt
kan man si, men bilen kan nå tolles inn til Norge som delebil.
Papirene er i skjønneste orden.
|
Tilbake i Norge enda en
gang.
Det er tidlig om morgenen da jeg igjen innfinner meg hos
Tollvesenet. Innrømmer at jeg ikke sov stort natten før.
Klok av skade vet jeg at ting kan gå galt. Kanskje finner de noen
andre paragrafer som kan stoppe hele prosjektet. Finner fram de
viktige papirer og arbeider meg fram til skranken. Ser
tjenestemannen som stoppet meg sist. Denne ser meg og beveger seg
i min retning med faste skritt og olmt blikk. Jeg prøver så godt
jeg kan å late som ingen ting og bare legger fram faktura og andre
papirer. Prisen på karosseriet var kr 10.000 hvilket jeg synes var
helt passe. Bilen var jo nå helt demontert. Ser at tjenestemannen
blir rød i fjeset og det er ikke noe jeg innbiller meg heller.
Imidlertid ser det ut til at han vil godta det hele og regner ut
avgiften. Den blir jo ikke særlig høy heller. Hvilken lettelse når
kvitteringen foreligger. Jeg kan ikke dy meg og sier at staten
kunne jo fått mer penger hvis bilen hadde blitt fortollet første
gangen. Det olme blikket treffer meg et kort sekund før han bare
går inn på kontoret sitt. Det føltes virkelig godt ! En seier over
et rigid og bilfiendtlig system.
Bilen tok en del priser i 80 årene. Det var neste eier som
innkasserte dem.
|
Sovjetstat.
Når jeg tenker på det i dag får jeg assosiasjoner til DDR og det
gamle Sovjet. Det er da heller ikke lenge siden Norge ble kalt
“den siste Sovjetstaten” av en Svenske. I 1984, hvis jeg ikke
husker feil, kom 30års regelen som ACCN fik igjennom. Intet mindre
enn en revolusjon for bilhobbyen. I dag finnes det eksemplarer av
verdens mest attraktive klassiske biler i Norge og flere kommer
inn til landet hvert år. Gjør du tingene riktig kan du teoretisk
trykke “enter” noen ganger på datamaskinen og drømmebilen ankommer
Drammen noen få uker senere. Delene som lå igjen i Sverige ble
hentet senere. Du kan sjøl gjette om jeg stoppet på grensa denne
gangen eller ikke !
Tore
|
