|
TekstTore E
Tilbake til innhold
Bilder: Tore E og Stefan
Siste nytt om bilen
Slik begynner historien
høsten 2005.
Bilen er nå ferdig registrert og brukes som en bruksveteran. Claus
Roger Schjerverud fra Hønefoss tok over bilen i mars 2007. Bilen ble
vist og fikk en mangel på et styrestag. Ikke værst for en bil det
som har stått så lenge og som har fått skiftet ut så mye stålplater.
Konklusjonen på prosjektet er at det er vrient å beregne antall
timer som går med når en bil er oppgitt som angrepet av rust. (
Kjøpe usett ) Imidlertid er dette veien å gå hvis du kan gjøre denne
jobben. Finn en bil som har gått lite med rust og du får en fin
veteranbil til en billig penge. Alle biler er sveiset fra før av.
Gjør en god jobb og det holde like lenge som resten av bilen.
Sjansespill ?
Er det mulig å få en relativt attraktiv klassisk sportsbil på veien
til en billig penge og i tillegg importere den fra utlandet uten å
reise dit sjøl ?
Dette er vel kanskje noe for de som vil sjanse litt, men risikoen
holdes på et minimum hvis kostnadene holdes under kontroll. Det har
til nå gått bra med min MB 350 SLC som jeg tok inn fra Sverige, men
det kunne også ha gått galt for så vidt. Har ikke lyst til å oppgi
eksakte priser på selve bilen, men du får nok info til å kunne
kalkulere ditt eget prosjekt.
Tilfellet.
Hva jeg så etter først var å finne “gapet” mellom prisene i Norge og
Sverige. Lavest pris og høyest pris her i landet og utlandet. I
Sverige er det slik at de har flere biler fra 70 årene enn oss og
for meg ser det ut til at svenskene er flinkere til å differensiere
prisene etter hvor mye arbeide det er å få dem i stand. Når det er
sagt, ikke regn med at beløpet du sparer av penger, står i forhold
til antall timer du må legge ned. Det spørs hvordan man definerer
hobbyen. Er hobbyen å kjøre med bilen er det nok best å kjøpe en
ferdig restaurert eller en som er i topp stand. Hvis hobbyen er en
kombinasjon av bygging og kjøring, er dette en fin mulighet. Fant
til slutt en Mercedes 350 SLC som passet godt til mine kriterier.
Pris helt i bunn og “myket arbete” som svensken sa.
|
Bilder fra Sverige.
Stefan, som eier bilen, forteller at den har stått i 10 år og at han
har tenkt mange ganger på å restaurere den, men har ikke fått tid
til jobben. Jeg ber ham ta så mange bilder han greier at rustskader
og alt han mener er av betyding. Bildene kommer på email og det er
helt klart at det er mye blikk som må skiftes.
Stefan mener at motor og
girkasse er i bra stand og det tar jeg sjansen på rett og slett.
Hvis det er mye arbeide med motor og gir på disse bilene, tror jeg
nok regnestykket blir lite gunstig. Hvem av oss kan si at vi kan alt
om injection og overliggende kamaksler på v8 motorer ? Ytterst få
tror jeg. MB motorene er heller ikke av det enkleste slaget å jobbe
med. Aluminium topper og spesialverktøy trengs for å ta dem av.
Fabrikker anbefaler blant annet 3 personer for løfte dem av motoren.
Nei det frister ikke i det hele tatt, men blikk er billig om enn
arbeidskrevende å skifte ut. Har ikke tenkt å skru bilen i smådeler.
Vil se om det går an å få en fin bil ut av det uten at man bruker
årevis på å få den sammen. Vil da også bruke betegnelsen renovere i
stedet for restaurere. Eller reparere om du vil. En annen betegnelse
er rullende restaurering som også er en grei betegnelse.
Kjøpt pr. postordre.
Denne betegnelsen passer meget bra på denne handelen. All
kommunikasjon foregikk stort sett via e-post. Det lokale
transportbyrået hentet bilen og den ble levert rett på døra som vi
sier. Ferdig fortollet til og med. Enklere kan det ikke gjøres.
Levering.
En tysk sjåfør ringer meg en høstdag i 2005. Han forteller at han
har med en Mercedes til meg fra Sverige. Veien til hjemstedet blir
forklart, og det går ikke mange minuttene før det ankommer en diger
biltransporter som dekker det meste av veien. Sjåføren kommer ut av
bilen og kommunikasjonen foregår på et udefinerbart språk.
Før han åpner bakdøra for å kjøre ut bilen, spør han meg om jeg har
sett bilen før jeg kjøpte den. Må jo si som sant er at det har jeg
ikke, men at jeg har en viss peiling på den. Vet ikke helt om han
skjønner hva jeg sier. Det første som åpenbarer seg er hekken på
kjerra. Tyskeren sier at det fineste på bilen er fargen. Ikke
vanskelig å skjønne hva han mener om dette her. Rustboblene tyter ut
både her og der seg jeg. Jo, jeg vet at det er mye rust, men det er
ikke så morsomt når man ser det med egne øyne. For liksom å
stadfeste det negative inntrykket starter tyskeren opp motoren.
Starte og starte fru Blom…Motoren tenner på en fire fem sylindere
maks. Det ryker fra motorrommet den og rister som en Trabant fra
DDR.
Tyskeren ruser opp for i det hele tatt å få bilen til å gå bakover.
Nei, dette ser heller dårlig ut tenker jeg. Sjåføren ser vel at jeg
virker noe betenkt, og liksom for å sette i den siste spikeren river
han opp bagasjelokket, og trykker på rustete plater som bøyer seg
som tynn plastikk. Akkurat det vet jeg om, men det hjelper ikke
akkurat på humøret. Riksveien synes tydelig under nærmest hele
bagasjerommet. Bilen har da i hvert fall ankommet og jeg undertegner
de nødvendige papirer. Må gi på mye gass for i det hele tatt å få
kjørt den inn på gårdsplassen...
Neste side..hvordan skal dette gå...HER
|
