|
Tilbake til innhold.
Duxford AirShow
I løpet av sommeren 2005 tok jeg meg en tur til England sammen med en
kamerat. Våre mål var av blandet karakter. Kultur, sightseeing og øl. Det
viktigste av alt var Flying Legends Air Show på Duxford. Dette flyshowet
av en annen verden som hvert år skjer på en historisk flyplass, med flere
historiske fly enn man kan telle på strak hånd.
Jeg organiserte turen på slikt vis at vi kunne stikke innom Duxford
utenfor Cambridge uten altfor store problemer. Vi hadde ”base” på et
hotell midt i London rett ved siden av Piccadilly Circus. Hotellet var
gremmelige saker, men vi hadde ingen planer om å oppholde oss der spesielt
mye heller.
Jeg hadde også ordnet meg med en spesial-bestilt t-skjorte som ga heder og
ære til de norske jagerskvadronene under krigen og med teksten ”Be Aware
Of The Hun In The Sun” bakpå. Ironisk nok ble t skjorta trykket i
Tyskland.
Flying Legends er en av mange flyshow Duxford arrangerer i løpet av
en lang engelsk sommer. Showene begynner i Mai og slutter i Oktober.
Imellom disse månedene er det flyshow for enhver smak. Flying Legends
fokuserer bare på fly fra 2 verdenskrig, midt i blinken for meg med andre
ord. Det finnes få flyshow i verden (om noen i det hele tatt) som kan
stille med så mange fly fra krigens dager som Flying Legends gjør. Jeg har
ikke tellingen på egentlig hvor mange fly som sto parkert på flightline på
Duxford denne varme dagen i begynnelsen av Juli, men når jeg nevner seks
Spitfire, sju P-51 Mustangs, to B-25 Mitchells, to B-15 Flying Fortresses,
tre Hurricanes og fire eller fem DC-3 Dakota så er det fremdeles en hel
haug med fly å ramse opp.
Vi dro fra London rundt klokken ni denne morgenen. Etter en ganske
sen kveld i forveien der vi traff på et par svært vennlige og spandable
Tottenham fans fra området rundt Epping i nord London tok det en stund før
vi kom oss i seng. Å finne tog til Cambrigde fra Liverpool Street Station
var ingen sak i verden og vi kom oss fort på tog i retning Cambrigde.
Dessverre for oss ble vi en times tid forsinket grunnet arbeid på
toglinjen etter stasjonen Audley End der vi måtte hoppe på busser i stedet
for videre tog reise. Dette tok tid, men vi fikk hvertfall sjansen til å
se et av England peneste landlige områder, Cambridgeshire.
|
Etter ankomst på Cambridge
stasjon fant vi kjapt bussen til Duxford rett utenfor. Denne bussen er
gratis og kjører hver dag til Duxford til ære for skuelystne turister. Når
det ikke er flyshow på Duxford finnes det uansett et åpent museum der. Med
deres nye museumshall kalt ”American museum” pluss de andre eldre hallene
med fly finnes det nok å se på selv uten fly i luften.
Skal man på flyshow på Duxford, er det med andre ord svært enkelt å finne
frem. Engelskmennene har etter min erfaring et spesielt talent for
organisering og service, selv for forvirrede og noe fyllesyke ungdommer
fra Norge som vil se og høre klassiske fly som er over 60 år gamle.
Etter cirka femten-tjue minutters busstur fra Cambridge, var vi fremme ved
Duxford. Fra FM radioen på bussen vi fikk vi opplyst at det var ventet opp
til 40 000 mennesker til Duxford denne dagen og en reporter på Duxford
fortalte at han aldri hadde sett mer mennesker på Duxford enn på denne
spesielle søndagen.
Vi ankom Duxford cirka klokken tolv, med to timer til gode før selve
showet startet. Å komme inn på selve flyplassen gikk greit, det var ingen
ventetid, og vi kom rett inn. Slik skal det være!
Billetten kostet cirka 350-400 kroner med adgang til alle haller og stands
inne på området, med unntak av inngang på flightline som kostet 40 kroner
ekstra.
Betalte selvfølgelig for adgang til flightline og fikk gå fritt på rundt
der vi kunne beskue alle flyene som skulle opp i luften senere på dagen.
Selvfølgelig med en liten buffersone på cirka femten-tjue meter fra oss
til flyene og flyverne, for dagen pent antrukket i klærne pilotene brukte
under krigen, ”Mae West and all...”
Det var en folkefest uten like, til sammenligning noe ingen i Norge hadde
greid å organisere eller trekke nok folk til. Mennesker så langt øyet
kunne se. Familier, eldre, yngre. Alle var representert på Duxford denne
varme solskinnsdagen
Det første som møtte oss da vi entret flyplassen var en Concorde
som sto parkert helt i yterkanten av flyplassen. Etter hva jeg forsto var
dette en nykommer blant flyene på Duxford. 4 minutters gange og en
hamburger og to Cola senere åpenbarer to B-17 Flying Fortress seg rett
foran oss. Tenk hvilket syn det måtte ha vært å se 50 slike stå klar til
avgang 60 år siden. Bare to stykker av dem syntes jeg var imponerende nok.
Det stopper ikke der. Like etterpå vandrer vi forbi den eneste flygende
Avro Lancaster i verden. Et syn enda mer imponerende enn B-17 flyene.
Lancasteren står der
høyt og majestetisk som et tårn. Med en besetning på 7 stykker unngår jeg
ikke tenke tanken på hvordan det må ha sett ut da disse flyene ble ofre
for tyske nattjagere under krigen. En Lancaster forsvinner ned i mørket
som en brennende fakkel med 7 skrikende ungdommer innvendig som forgjeves
prøver å komme ut. Jeg stiller meg opp foran dette kolossale vidunderet av
et fly og kameraten min knipser villig.
Mer flyshow
på neste side! |
