”Stay as long as you’d like”

”Norwegians uh? Avation enthusiasts you say? Wait two seconds and Ill drive you across the airfield”.

Engelskmannen er høflig og hjelpsom og tar av sin egen pause for å kjøre oss. Vakta i det “nye” kontrolltårnet på North Weald Airfield har sett slike som oss før. Fly entusiaster som hadde solgt høyre hånda for en landingsrunde med en Spitfire. Om han har så mange besøk fra Norge er for oss usikkert. 

”We’ve had some problems with avation enthusiasts in the past you see, they get too close to the airplanes and things get a bit carried away” sier han mens han kjører oss i retning av en gammel hangar fra Battle of Britain dagene. Fremdeles med synlige skader etter bombeangrep.

Vakta kjører oss rundt hele flyplassen mens han forklarer og peker undervegs. Han forteller om en Dakota som fremdeles står parkert på stedet etter en film innspilling, om Kennet Aviation som har tilholdsted der med sin flunkende ny-restaurerte Supermarine Seafire og om millionæren som har en hel hangar med krigsfly for seg selv. 

”Right chaps, here’s ’The Squadron’, have a tea and stay as long as you’d like”.

Han har stoppet foran en gammel nissen hut og en brakke fra krigens dager gjort om til en liten kafe for piloter og andre interesserte.

Det var her de norske flyverne under krigen levde og døde i to år mens de fløy sine tokt over kanalen, innover Frankrike og ga eskorte til tunge bombefly med destinasjon til det europeiske kontinentet. Det var her Jan Eirik Løfsgaard og mange andre tok av med sine Spitfires og aldri kom tilbake - sist sett hengene livløs i fallskjermstroppene et sted over kanalen eller stupe brennende ned som en fakkel, innelåst i sine Spitfire. Det var fra North Weald han tok av, den første engelske piloten som mistet livet under 2 verdenskrig og det var også her en norsk vakt skjøt 332 skvadron’s geite-maskot ’Mads’ fordi han ikke svarte på anrop etter en nattlig tur rundt i området. Nåvel, Mads var ikke alltid like godt likt uansett. Luktet vondt gjorde han også.

Historien om North Weald

North Weald Airfield ble først opprettet så langt tilbake som i 1916 bare 13 år etter Wright brødrenes første flyvninger. Den ble brukt som forsvar mot de enorme Zeppelinernes angrep mot London under 1 verdenskrig. Historien forteller om en pilot som satt å spiste middag med sin kjære i landsbyen Epping like ved North Weald. Luftvernsirenen gikk, piloten kastet seg på sin motorsykkel mot North Weald og hoppet inn i flyet sitt – tok av og skjøt ned en Zeppelin bomber. Piloten landet deretter og kjørte tilbake til Epping og fullførte sin middag!

Mellomkrigsårene bidro til mindre aktivitet igjen, men ved krigsutbrudded 1939 yret det med liv på North Weald, denne gang base for Hurricane skvadroner. North Weald ble utsatt for en rekke bombeangrep under Battle of Britain og var midt i frontlinjen under de kritiske måneder sommeren/høsten 1940. 

Etter Battle of Britain gjorde den amerikanske Eagle skvadronen sitt inntog på North Weald, utstyrt med Spitfire jagerfly. Eagle skvadronen var sammensatt av amerikanske frivillige da USA enda ikke var gått inn i krigen. Et par år seinere lander den norske 331 skvadronen på North Weald for første gang. 332 skvadronen følger ikke lenge etterpå. Gjennom 2 år skulle de ha North Weald som sin base, fra her skulle de være midt i frontlinjen, delta i Dieppe raidet, D-dagen og for å senere å bli forflyttet over kanalen til fremskutte feltflyplasser på kontinentet.  

De norske flyverne gjorde sterkt inntrykk på den engelske befolkningen, de gled godt inn og bidro til å øke fortjenesten blant de mange pubene i Epping og North Weald Bassett. Mange skulle aldri komme tilbake til Norge igjen.

 

En tur til North Weald

Med disse historiske hendelsene i bakhodet tok vi turen til England og Essex for å se oss litt om rundt i trakter der nordmenn i store tall har vært før oss. 

Vi fant husrom på Thatched House i Epping. Thatched House er velkjent for de fleste med interesse av denne delen av vår historie. Hotellet og puben der de mange norske flyvere befant seg når de hadde fri. Mang en ’pint’ med godt engelsk øl har vært i hånda på en norsk flyver der. Litt sørgelig var det at puben i første etasje var gjort om til en italiensk restaurant. Hotellrommene har nok ikke forandret seg stort siden 1943.

Etter grundige analyser på Google Earth hadde vi en god oversikt over hvor North Weald Airfield ligger og vi tok beina fatt i hva vi trodde var riktig retning. Vi vandret inn i Epping Forest som på mange måter skiller Epping og flyplassen fra hverandre. Etter en nokså lang tur inn i skogen kom vi til enden. Fine engelske hus med frodige hager ligger tett inntil veien. 

10 minutter senere ser vi en klynge av hus på vår venstre side. Skiltet på det røde mur-huset sier ”Norway House”. Ja så sannelig! Vi har akkurat funnet den gamle offiser messen. 200 meter nedenfor ”Norway House” finnes en memorial for flyverne som tjenestegjorde på North Weald under krigen med en bauta i midten reist av norske flyvere til minne om deres tid på North Weald og som en takk til den engelske lokalbefolkning for deres gjestfrihet og vennskap.

Memorial utenfor den gamle inngangen til North Weald.

Etter en kvikk pust i bakken ved denne minnestenen fant vi en eldgammel pub like ved flyplassen kalt Kings Head. Puben er hele 400 år gammel og i et slikt tidsperspektiv er det ikke lenge siden de norske flyverne satt med en engelsk pint i hånden ved denne puben.

Et par dager etterpå er vi tilbake i samme trakter men denne gangen med mål om å komme inn på selve flyplass området for å se oss litt rundt. Vi havner til slutt på nevnte ”The Squadron”. North Weald Airfield er forandret siden krigens dager. Lengre rullebaner, rivning av gamle hangarer og bygging av nye. Man kan tydelig si at North Weald har vært en base med stor aktivitet også etter krigen. Det eneste vi kunne gjenkjenne fra gamle bilder var trærne som omkranset deler av flyplassen. Vi kjøpte en tradisjonell engelsk ”mug of tea” inne på kafeen og satte oss ned i The Squadron som i seg selv er en gammel brakke fra krigens dager. Nissen Hut'en blir nå brukt til samlinger for veteraner og forelesninger om krigen og North Wealds historie.

Nissen Hut'en på North Weald

Det er fremdeles godt med liv på North Weald. En liten stund så det ut som

om flyplassen måtte gi tapt for husbygging men heldigvis har denne planen nå blitt skrinlagt for en god stund fremover. North Weald arrangerer også en digert marked for alle interesserte på spesielle Søndager. Selv om mye av flyplassen er forandret siden nordmennene befolket stedet, kan man fremdeles se spor av krig. På en av de få hangarene som står igjen kan det sees grove merker i bygget satt av Tyskernes bomber under krigen.

De norske flyverne som overlevde krigen og ble med skvadronene over kanalen etter D-Dagen omtalte North Weald som paradis på jord i sammenligning med felt flyplassene på kontinentet. Vi skjønner godt hvorfor så store ord ble tatt i bruk!

North Wealds historie er rik og blir av mange sett på som Norges flyforsvar sitt fødested. Alle interesserte burde ta seg en tur innom et unikt sted som inneholder både norsk og engelsk historie side ved side. 

Rester av gammel storhetstid på North Weald

Av: Tor Idar Larsen

Bilder: Via Svein Heglund's bok "Høk over Høk", Oddmund Ljone's bok "Tally Ho" og Tor Idar Larsen