Hawker Tempest ( Filmen under
er ikke egenprodusert )
Tidenes beste propelldrevne jagerfly?
Hawker Tempest ble introdusert i de siste årene av andre verdenskrig og
var et monster av et jagerfly. Flyet var så brutalt og kraftfullt at bare
erfarne allierte flygere ble anbefalt å fly dem. Fantastisk marsjfart
kombinert med dødelig skyts, manøvrerbarhet og et godt utseende gjorde
kanskje Hawker Tempest til det absolutte endepunkt av hva et propellfly
kan prestere i luften. Grensen var nådd. RetroMagazin undersøker det
legendariske flyet Hawker Tempest! Verdens beste propelldrevne farkost?
"Reaching Newchurch airfield at
480 mph I held "RB" down to 20 ft from the runway and then pulled her up
to a 60 ° climb holding it as the speed dropped slowly off and the
altimeter needle spun round the dial as if it were mad. At 7000 ft the
speed was dropping below 180 mph and I rolled the Tempest lazily inverted,
then allowed the nose to drop until the horizon, at first above my head,
disappeared below (or rather above) the now inverted nose, the fields and
woods steadied into the centre of the windscreen and then whirled around
as I put the stick hard over and rolled around the vertical dive.
Steadying again I pulled out over the tree tops at 500 mph, throttled back
and pulled hard over towards the airfield in an over-the-vertical climbing
turn, lowering the wheels and flaps in a roll as the speed dropped. What a
magnificent aeroplane! They could have all their Spitfires and Mustangs!"
"My part of the sky" - Roland Beamont
"The Messerschmitt Me 262's
most dangerous opponent was the British Hawker Tempest - extremely fast at
low altitudes, highly-manoeuvrable and heavily-armed."
(Hubert Lange . Me262 pilot)
I Mars 1940 begynte Hawker arbeidet med å gjøre deres forrige
produksjon Hawker Typhoon til et bedre fly. Blant annet ville Hawker
gjerne gjøre noe med Typhoonen’s kvaliteter i høyere luftlag. En ny
vingeform ble designet som blant annet var tynnere og mindre enn den hos
Typhoonen. Denne vingen var også mer eliptisk og formen viste seg å være
svært god i under høyflyvning.
Siden vingene ble så tynne i forhold til Typhoon-vingen måtte en helt ny
type ammunisjon lages for å passe inn i de smale og tynne Tempest vingene.
Videre ble flyet forsterket ved halepartet. Typhoon flyene hadde store
problemer i starten av deres karriere i RAF da flere haler rett og slett
bare brakk av under for eksempel stup mot bakkemål. Med denne nye
forsterkningen så det faktisk ut som halen tilhørte flyet, som New
Zealanderen Jim Sheddan så fint sa det!
Under D-Dagen var
Tempest skvadronene holdt tilbake som reserve i tilfelle Luftwaffe ville
angrepe landgangene på strendene. Når ikke dette skjedde, gikk Beamont på
vingene med 3 skvadron over strendene den 8 juni. Under denne patruljen
skjøt Tempest skvadronen ned tre av fem tyske Me109 de angrep. En svært
god start for Hawker Tempest og bare den første av hva som kom til å bli
en imponerende statistikk i luften! Det var derimot ikke bare i kamp mot
tyske fly Tempesten gjorde gode resulatater. Mot flyvende bomber, V-1,
gjorde de også svært gode resulatater. Tempesten var som en av de få fly
raskt nok til å skyte dem ned!
16 Juni 1944 begynte
Tempest Wingen på Newchurch å patruljere kysten av sørlige England for V-1
bomber. På en dag skjøt de ned hele 13 stykker! Tempest patruljer ble
fløyet på dagtid og hver kveld ble det rapportert som nedskytte flyvende
bomber.Oppdateringene resulterte i et på mange måter mer estetisk fly enn
det Typhoonen var og kanskje er det som de sier, at vakre fly også er
svært gode fly.
Hawkers største problem var motoren. Typhoon flyet hadde problemer med sin
Napier Sabre motor som fremdeles på mange måter var på et forsøkstadie og
ble kastet ut i operativ tjeneste før den var klar. Det var ikke mange
timer en Napier Sabre motor kunne ha i luften før en full service var
påkrevd!
Tempest MK V prototypen fløy for første gang den 2 september 1942
med P.G Lucas bak spakene. Man fant fort ut at selv om Tempest V’s
opptreden i luften ikke var fullt på høyde med andre protoyper som brukte
mer teknologisk avanserte motorer, ville det ta altfor langt tid å utvikle
disse flyene til de var klare for produksjon. Hawker konserterte seg
derfor om Sabre II motoren og Tempest flyene med det mål å få dem inn i
operativ tjeneste så fort som mulig. I 1942 ble 400 Tempests bestilt før
prototypens første tur i luften!
Tempest MK V ble bygget i to varianter. 1 og 2. De 100 første i serie 1
ble bygget hos Langley i Buckinghamshire. Den første produserte Tempest
(JN729) fløy for første gang 21 juni 1943. De 300 andre MK V flyene ble
bygget hos Gloster og var serie 2 Tempest med EJ registreringsnumre. To
ordre ble besilt senere, alle serie 2 fly med NV og SN som serienumre. 801
Tempest fly ble bygget.
Wing span: 41ft 0in
Wing area: 302 sq ft
Length: 33ft 8in
Height (tail down): 16ft 1in
Weight (empty): 9,000lb
Weight (loaded): 11,400lb
Maximum speed: 435 mph at 17,500ft
Time to height:
5 mins to 15,000ft
Powerplant: Napier Sabre Mk IIA/B/C
Max power:
2,180hp
Propeller diameter: 4-blade 14ft 0in
Numbers built: 801
De første RAF skvadronene som fikk Tempest fly var tidligere
Typhoon skvadroner. Siden flyene var temmelig like i hvordan man fløy dem
mente RAF at på denne måten ville det være raskere å få pilotene til å
lære Tempesten å kjenne. 486 skvadron på Tangmere fikk Tempestene først og
ga deretter disse videre til 3 skvadron. Etterhvert som fler Tempester ble
produsert var begge disse skvadronene erklært operative i April 1944.
De første Tempest toktene ble fløyet av 3 skvadron i april samme år. Ikke
lenger etterpå ble både 3 og 486 sendt til Newchurch i Kent. Nye Tempest
leveringer fra fabrikkene gikk tregt og 56 skvadron hadde enda ikke fått
sine Tempes. 56 skvadron var planlagt som den siste skvadronen i en
Tempest Wing med 3 skvadroner. Roland Beamont var påtenkt kommandoen av
denne Wingen. 56 skvadron fikk ikke sine Tempest fly før D-Dagen, og fløy
med sine Spitfire IX istedet.
Tempest pilotene utviklet en
spesiell teknikk når de skulle hanskes med V-1 bombene. Å skyte på V-1
bombene fra 300 yards ga gode resultater og gjorde at Tempestene kom seg
unna uten skade da bombene eksploderte. Siden Tempest hadde en god cruise
speed på 1500-2000 fot var de utmerkede til å brukes mot de angripende V1
bombene.
Det ble mindre V-1 angrep på England og London i slutten av august. Ved
slutten av angrepende fra disse flygende bombene hadde Tempest piloter
skutt ned 800 av dem. 55 av disse pilotene hadde fler enn fem V-1 bomber
nedskutt.
Den 25 august 1944 fløy 56 skvadron et sweet over kanalen og Tempestene
var igjen i kampens hete over kontinentet. Newchurch wingen var i aksjon
sammen med både 274 og 80 skvadron over Frankrike. Alle Tempest
skvadronene opererte fremdeles fra England.
I slutten av september var skvadronene klare til å forlate England for
Frankrike og kontinentet. 3 og 56 dro over først, fulgt av 80, 274 og 486.
Kampene over Frankrike hadde gjort sitt og fjorten Tempest ble skutt ned,
mest av luftverskyts fra bakken, men også Luftwaffe tok sin del av de
fjorten flyene som ble skutt ned.
Volkel i Holland var uten tvil «Tempest town» under kommandoen av 122
Wing. Under denne perioden ble de også angrepet av tyskernes nye våpen,
jetflyet M262. Det var nettopp disse jet flyene som var Tempestens store
rival. Den 13 oktober skjøt piloter fra 3 skvadron ned en av disse jet
flyene. Problemet var at de fleste møter med disse jetflyene bare
resulterte i en «probable», mulig nedskutt. Men, et par måneder senere
kunne «Judy» Garland fra 80 skvadron slippe jubelen løs da han gjorde kort
affære med en Me262 . Jet flyene ble relativt sjeldent sett i luften mens
de noenganger møtte Me 109 eller FW 190 til en real dogfight. Tempest
pilotene snek som regel rundt flyplassene til Me262 flyene på jakt etter
et jetfly som var iferd med å lande eller ta av. Ardennes offensiven gjorde derimot sitt til at Tempest pilotene
møtte både Me262 og tyskernes andre jetfly He219 i lufta. De siste dagene
av 1944 var action fyllt, både på godt og vondt. Mange amerikanske piloter
hadde enda ikke oppdatert seg helt om Tempest skvadronene i området og
selv om det svært sjeldent skjedde noe fatalt var disse møtende med
trigger happy amerikanere unødvendig.
Januar 1945 gikk unna med både tap i egne fly og nedskutte tyske fly. Tre
Tempest ble utsatt for amerikansk lufternskyts og ble skutt ned. Ingen av
pilotene omkom. Neste dag skjøt Flt Lt Fairbainks ned to tyske jagere og
ble den første Tempest piloten med fler enn fem nedskutte fly gjort i en
Tempest. 23 Januar var en svært god Tempest-dag da 2nd Tactical Air Force
Tempest fly skjøt ned hele 21 tyske fly, inkludert en Me262!. Februar ga
godt vær på kontinentet som resulterte i flere piloter som gikk tapt under
lavangrep. Hele trettien fly gikk tapt denne måneden, med ni piloter
drept. Flere tyske jetfly ble derimot ødelagt, ikke bare 262 men også
Arado 234 fikk føle Tempest flyenes vrede. 222 skvadron angrep også en
flokk femten Fw 190 og skjøt ned fire av dem.
Flak fra bakken fortsatte å ta livet av høyst erfarne piloter men også
Luftwaffe kunne fremdeles bite fra seg. Fairbanks, den første Tempest ace
tok seks Tempest inn i en hard kamp mot hele førti FW 190. Fairbanks ble
skutt ned og tilbragte resten av krigen i krigsfangeleir.
Å miste erfarne piloter på grunn av til tider verdiløse bakkeangrep
ble funnet for risikabelt og ble stoppet i mars måned. Desverre varte ikke
denne regelen lenge og flere bakkeangrep fortsatte kort tid etter.
122 Wing ble den første Tempest wingen til å operere fra tysk territorie
da de fløy fra Hopstein i Tyskland. Krigen var nesten vunnet og som følge
av at seieren var nær fly 80 skvadron med sine Tempest tilbake til England
i april. Samme dagen som 80 skvadron sa takk og farvel til kontinentet
skjøt 222 skvadron ned en ny type jetfly som ingen hadde rapportert før.
Rapporter og «gun cam films» konkluderte med at dette var den nye typen
Heinkel 162, faktisk en av de få som ble fløyet i kamp av Luftwaffe.
Den siste nedskutte gjort av en Tempest skjedde så sent som 3 mai
1945. Ved krigens slutt hadde 2nd Tactical Air Force og ADGB hadde Tempest
skvadronene skutt ned 240 fiende fly i kamp pluss tretten til som
«probables».
Pierre Clostermann, Tempest ess og erfaren krigsflyver var av den mening
at Hawker Tempest flyet var det beste propell drevne jagerflyet noensinne.
Raskere enn noen andre propell fly, manøvrerbart og dødelig. Det er ikke
umulig at han har rett i det.
